Tekst: Kari Westbye wesj@online.no
Foto: Carl O. Rojahn
Fjellet på Løken Varde er dekket av brutt stein. Det er ikke vanskelig å se at dette er utført av mennesker. Røysene er av en type som var vanlig gravleggingsskikk i bronsealderen. Det er derfor grunn til å tro at de er fra den perioden. Bronsealderen varte fra år 1800 til år 500 før Kristus.
Det har helt sikkert vært to bronsegravrøyser på Løken Varde, kanskje flere. De ligger høyt og fritt på et framtredende sted i terrenget. Utsikten over Øyeren er storslått, noe som synes å ha vært viktig når en høytstående person skulle gravlegges. I bronsealderkulturen var det økonomisk grunnlag for sosial lagdeling, det vil si forskjell på fattige og rike. Det var bare høvdinger eller deres kvinner som fikk en slik grav.
Fra Jaren-gårdene
Vi tenker oss at det er en person fra Jaren-gårdene som er gravlagt her. Herfra kunne den døde følge med på det som skjedde på gårdene og på Glomma.
Selve røysa i dag er ca 10 meter i diameter, men den var høyere og ikke så vid da den ble kastet opp. Den hadde trolig ett kammer hvor den døde lå. Hvis det var en branngrav, kan det ha vært ei urne med brente beinrester. Av dette er det ikke noe igjen av, men en kan se en stor, ganske flat stein midt i røysa. Denne tjente som bunn i kammeret. Rundt omkring ligger flere flate steiner som har vært vegger. Over dette er det lagt steiner til en stor haug.
Det har nok vært flere røyser på Varden, men de er enda utydeligere.
Ingen gravfunn
Det er ikke gjort systematiske arkeologiske utgravninger på Varden, og så vidt en vet er det ikke gjort gravfunn. Gravene i bronsealderen var sparsomt utstyrt. Det er aldri blitt funnet bronsegjenstander i Fet, i likhet med de aller fleste innlandsbygdene i Norge. Det er i det hele tatt svært få funn av bronse i Norge. Man har imidlertid funnet smykker, finere våpen og arbeidsredskap, trolig importert sørfra. Disse tingene var forbeholdt et høyere sosialt lag. Riktignok er det funnet støpeformer av kleberstein til enkle gjenstander på Jæren. I Sør- og Vest-Norge var kontakten med Europa nærere enn her i innlandet.
I 1992 restaurerte Fet Historielag, i samarbeid med Akershus fylkes arkeolog, den ene bronsealderrøysa. Fet Historielag har også gjentatte ganger satt opp opplysningsskilt der.
Vardebål
Signalisering med ild stammer fra gammel tid. Løken varde var en del av et tidlig varslingssystem som en av en lang rekke tilsvarende varder som lå godt synlig fra bygd til bygd. I folkevandringstida, år 400 til år 600 etter Kristus, var det trolig ufredstider på Romerike og Løken varde var en del av forsvarsberedskapen. Varden stod i forbindelse med varder og bygdeborger på Åkrene, i Skedsmo og Sørum. Selve varden bestod av en godt synlig topp hvor det var satt opp et stort bål, klart til å tenne når en oppdaget at det brant på andre varder. Når det brant betydde det at det var røverflokker på ferde. Dermed rakk folk å ta med seg det de kunne og rømmee til skogs, lenge før fienden kom.
I Kristian IV`s Norske Lov fra 1604 redegjøres det for funksjonen til vardene eller vetene. De teltformede vedreisene ble bygd på åser og fjell og røyser i krigstider. Hvis vardene ble tent, skulle bygdas våpenføre menn møtes på en bestemt plass.
Gjennom skrevne kilder vet vi mye om hvilke varder som fantes i 1650-1850. Ved siden av disse peker stedsnavn og tradisjon ut mange åser der det kunne stått varder i tidligere tider. I 1767 omtales 12 signalvarder på Romerike i en beretning fra forskjellige militære avdelinger, og vi er sikre på at disse vardene eksisterte. En av dem var Løken varde på Løkenåsen (284 moh). Den var da i måtelig stand.
Et usikkert varslingssystem
Vardene var et usikkert varslingssystem. De kunne ikke brukes når det var dårlig vær. Om dagen så man røyken best og faren for forveksling med bråtebrann var til stede. Om mulig ventet man med å tenne varden til det ble mørkt. Vardene på Romerike ble bl.a. tent da Karl 12. rykket over grensen i mars 1716, og da svenskene kom i april 1808.
I middelalderen vet vi at det har vært varder også andre steder i bygda. Navnene Vitås i Dalen og Vitåsen i Garderåsen. Navnet er avledet fra det norrøne ordet viti som betyr varde.
Vedreisene i varden ble senere anbefalt brukt til trigonometrisk punkt.
Det er ikke mye igjen av fornminnet på Varden. Bare navnet og beliggenheten vitner om det. Men det er viktig å ta vare på disse minnene, og utsikten er like fin som for 3000 år siden.
Elevene ved Riddersand skole har en tur til varden og bronsealderrøysene hvert år.
