Denne artikkelen er skrevet av Kari Westbye.
Bildet viser Bleike i 1955. Bak ser vi Jahr og Hov.
Kristoffer Eriksen Ganer, Fet, ble engang spurt om dette, og det hadde han. Hans mor Karen Christophersdatter født 1849 i Fet hadde fortalt om madam Bjørnerud. Hun hadde vært ”styggrik, hadde solgt brennevin, hatt skiber i Sjøen”, og det var kommet hestelass med saker og ting etter henne til Tofsrud, Støvin og andre gårder i Fet som hun hadde slekt på. Hans mor hadde selv sett silkekjoler etter Bjørnerua hengende på loftet på Støvin.
Maren Christophersdatter, senere madam Bjørnerud, ble født i 1738 i Fet hvor hun hadde stor slekt. Hennes far Christopher Christensen Bleike (Blegen), var født i 1699. Sammen med kona Marte Evensdatter Vilberg 1706-1781, var de de første brukerne på Tyskerud. Denne gården solgte de i 1743 og bygslet Guttarsrud etter Martes foreldre. I 1740-åra var det uår i landet. Bare i 1740 begravde sogneprest Blegraff 105 mennesker i Fet og Rælingen, mens han døpte 71 barn. Christopher Christensen fikk startkapitalen av sin bror Erik Christensen Blegen som var høker i Kristiania. Han brukte pengene til å kjøpe hester og krøtter. Christopher og Marte fikk fem døtre, dessuten en sønn som døde tidlig. De fem døtrene het Kari, Elen, Mali, tvillingene Maren og Inger og Else. Alle døtrene var født på Tyskerud, bortsett fra Else som ble født på Guttarsrud.
Guttarsrud og kanskje Svendsrud i forgrunnen på begynnelsen av 1960-tallet. Bildet er kopiert fra Akershusbasen.
To av døtrene Mali og Maren, flyttet til Kristiania og ble velstående kjøpmannsfruer. Yngste søsteren Else ble gift med Tallak Tallaksen Bjanes, de overtok Guttarsrud. De fikk tolv barn, flere av disse var i tjeneste i madam Bjørneruds forretning. Kari ble gift med Ole Olsen Vilberg, senere Løken. Marens tvillingsøster Inger ble gift med Kristen Hansen Bleike (Blegen)
De to søstrene Maren og Mali brukte Blegen som familienavn da de flyttet til Christiania, antakelig fordi slekta opprinnelig kom fra Blegen. Det er sannsynlig at de bodde hos sin onkel Erik Blegen og arbeidet i hans forretning i Christiania. Han drev som høker og kjøpmann i Vaterland i Christiania. En vesentlig vanskelighet for å finne ut av deres historie, er at ingen av dem ville hete Mali, men begge ville hete Maren. Den eldste, Mali, født 1735 ble i 1771 gift med Ole Hansen Ruud, født 1747. I kirkeboka er hun ført inn med navnet Maren Blegen. Han var da høker (en som drev med småhandel) i 1771-1784. Da han året etter ble kjøpmann fikk han også tillatelse til å handle med ”tobakker av alle slag”, deretter fikk han bevilling til å holde skjenkehus og dessuten å skjenke drikkende varer på stedet, som det står. Paret fikk to døtre som døde små. I begge barnedåpene var det fint folk som var faddere, bl.a. justisrådene Willumsen og Hagerup, fru assessor Colbjørnsen og andre. Da de fikk sitt andre barn ble Ruud titulert underbrannsjef, og da også dette barnet døde ble han titulert overbrannsjef og kjøpmann. I 1792 døde overbrannsjef Ole Ruud 48 år gammel.
I 1809 annonserte Maren Bjørnerud en dødsannonse i Intelligenssedlene over ”søster Maren Ruud, enke etter overbrannmester Ole Ruud.” Men dette må være hun som var født Mali. Søsterdøtrene Eli og Anne Tallaksdøtre som på dette tidspunktet bodde hos Mali ble hovedarvinger. Gården ”4de Dæhleneng” skulle Ole Løken beholde for 2000 spd. Dessuten skulle de av hennes slektninger som hadde vært i hennes tjeneste ha 100 spd.hver. Boets formue var 11.600 spd.
I 1774 ble Maren født 1738, innsatt som arvtaker etter sin onkel kjøpmann Erik Blegen. Egentlig var det hennes søster Elen som skulle arve ham, men hun var allerede død, så han søker om at Maren får arve ham i stedet. Vi kan vel regne med at Elen og Maren Bjørnerud var adoptert av sin barnløse onkel.
Maren Christophersdatter (Bjørnerua) ble viet til kjøpmann Fedder Mauritz Tuchsen (sansynligvis dansk) i 1776. Han var født ca 1749. Imidlertid dør han etter tre år, bare 30 år gammel. De fikk ingen barn. Boet besto av en liten leiegård med løkke i Fjerdingen og en løkke i Bukehornsgaten, senere Nygaten i Christiania.
I 1786 giftet Maren seg på nytt. Den første mannen hennes hadde vært 11 år yngre enn henne, den neste mannen var hele 20 år yngre. Han het Hans Torstensen Bjørnerud og var kjøpmann. I 1797 dør også han, 39 år gammel, da er han kjøpmann og forstander for ”Byens lidet Fattighus i Prindsensgade”. Mon tro om han er i slekt med den Bjørnerud som ble omtalt i ”Folkevennen” 6. februar 1795. Der fortelles det om en norsk ”skriverkarl” Bjørnerud som har oppholdt seg i Frankrike. Under et besøk i Christiania har han ”forstått å utbre en trolldomsrus i denne stad, og foretatt reiser i Opplandene og der vunnet tilhengere for sin revolusjonære anskuelser”.
Madam Bjørnerud var på ny enke, det fortelles at hun drev en god handel ved Stortorvet. I folketellingen for 1801 finner vi henne under matrikkelnummer 43 i Østre Kvarter. Denne gården var nettopp beliggende ved Torget og kjøpt av henne. Skjøtet er datert 1783.
Hun tok seg mye av sine søstres barn, særlig de på Guttarsrud. Da hennes søster Else på Guttarsrud ble enke, satt hun igjen med 10 barn, det ene ufødt. I 1801 bodde Elses sønner Christopher, som var krambodkarl, og Erik som var kramboddreng hos sin tante. Tidligere hadde deres søstre Eli og Mari bodd hos henne.
Beviser for tradisjonen om at hun var skipsreder, er ikke funnet, men da hun døde eide hun en stor sjøbod, så det er mulig at hun importerte en del varer.
10. november 1821 døde Maren Bjørnerud, og følgende annonse sto i Intelligenssedlene den 13. nov:
”At madam sal. Bjørnerud ved en rolig og stille Død omskiftede Tiden med Evigheden den 10de dennes Klokken 11 12 Formiddag, i sin Alders 86 Aar, skylder jeg herved at tilkjennegive Beslægtede og Venner. Condolenca frabedes. Jørgen Hansen”
Jørgen Hansen var ”hyreskusk” og svigersønn til madam Bjørneruds eldste søster Kari, gift med Ole Olsen Løken. Han var meget engasjert ved madam Bjørneruds død, begravelse og skifte etter henne. Madam Bjørnerud ble begravet på Vår Frelsers Gravlund.
”Adskillige i Fet Sogn boende” var innsatte som arvinger. Allerede to dager etter hennes død ble registrering av hennes eiendeler i gård 32 på torget foretatt. Dette er den gården som bokhandler Rich. Andvord senere rev og bygget på ny, den ligger mot Kirkestræde (Karl Johansgate) og Torget (Stortorget). Den besto av 2 etasjer til Torget og 1 etasje mot Karl Johansgate i mur og bindingsverk. 7 værelser med kjøkken, kjeller og loft, samt bryggerhus med bakerovn, fehus og to boder. Likeså eide hun 1 sjøbod ved brygge nr 29 i 4 loftshøyder. Det var en omstendelig registrering av innbo: skjenk, skatoll, 2 pakkister med avdødes lintøy m.m., 1 sølv ”potage” skje, 6 stk sølvskjeer, 1 fløte skje som var innvendig forgylt, 1 sukkerklemme, 1 sukkerbøsse, 1 punsjøse innvendig forgylt, 1 slagvands Æg, 3 par sølv skospenner, mye fint dekketøy og sengetøy, 8 dagers slagur og mye, mye mer. Boet ble sluttført med 11 873 Spd og 4 s til fordeling blant alle arvingene på Løken, Blegen, Støvind, Holt, Tofsrud og Guttarsrud.
Kilder: Romerike Ættehistorielags hefter, Bygdehistorie for Fet
