En lokalhistorisk artikkel forfattet av Bente Arnesen.
De to gravminnene på bildet står rett innafor hovedporten på Fet kjørkegård. Den største er til minne om Ole Christensen Hagen, født i 1832 og død i 1878. Den mindre er over kona Helene (Pedersdatter fra gården Våler ved Lierfoss i Aurskog), født i 1836 og død 1914.
Enkefru Helene døde i Kristiania av hjerneblødning og blei begravd ei uke etter at hu døde like før jul.
Ole var yngste sønn av en sagmester på Gansbruket, hvor også bestefaren var sagmester. Du kan lese mer om familien i bind fem av Bygdehistorie for Fet, fra side 108, det var på bruket Hagen i lia ovafor Gansbruket, rett sør for Gan.
Ole og Helene gifta seg i 1859, og de fikk sju unger før Ole døde: Betzy Randine 1860, Otto Kristian 1864, Peder Halfdan 1866, Anna Sofie 1869, Magna Otilie 1872, Helga Ovidie 1875 og Johan Georg 1878. Ole døde ifølge kjørkebøkene av hjernebetennelse to måneder etter at yngstemann var født.
Ole var den første skolelæreren ved Gan bruksskole, familien bodde i lærerleiligheten der og dreiv skolejorda fram til de flytta i 1867-68 til Nordgarn Jaer litt sør for Fet kjørke. Der bygde familien nytt hus, som står fortsatt.
Nordgarn Jaer januar 2025. Hovedbygningen på gården er seinhøstes 2024 solgt og jordveien er skilt fra.
Ole blei lærer på den nye Jaren skole som da lå ved Øverby, rett ved kjørka. Skolen sto omtrent der som dagens parkeringsplass er, fram til den vart flytta ned til dagens plassering ved Ridderhaugen og Riddersand skole. Ole var ikke bare skolelærer, han var kjørkesanger (de to var ofte en kombinasjon), kasserer for Fet sparebank og ordfører fra 1868 til han døde. Bildet av ham henger i ordførergalleriet i annen etasje på Herredshuset.
Helene og ungeflokken bodde ifølge bygdeboka (bind fire, side 67) ei tid på Nordgarn Jaer før de solgte gården i 1890 og flytta. Nordgarn Jaer kalles fortsatt Hagen-Jaer etter Ole og familien. I folketellinga i 1891 er Helene bosatt på Fagerlia på Mangenskauen i Aurskog, er «pensjoneret» og har kr 3 000 i kapital. Det er dattera Anne Sofie som var hovedforsørger og «almueskolelærerinde». Ho gifta seg forresten noen år etter med skolelærer Karl August Svendsen, kalt bare C. Aug. Svendsen i skriftlige kilder. Anna og C. Aug. bodde i Aurskog fram til de flytta til Oslo rundt 1924. I folketellinga i 1900 og 1910 bor Helene med noen av unga i Kristiania, i Hegdehaugsveien.
Det er fullt mulig å følge ungeflokken videre, noen døde tidlig, andre levde lenge, det blei flere lærere etter hvert. Helga jobba derimot ved Kristiania brændvindssamlag både i 1900 og i 1910 og bodde sammen med mora. Betzy blei tidlig enke i Kristiania og dreiv en meieriforretning, kanskje i Hegdehaugsveien der familien bodde. Betzy fikk en sønn som blei oppkalt etter hennes bror Otto Kristian, som døde tidlig. I 1920 bodde mor og sønn sammen, Betzy dreiv sin forretning, mens sønnen var agent for J. Aspaas, National Kassaregister & Co.
Helene døde altså i 1914 og blei begravd ved siden av ektemannen Ole som hadde vært død i 36 år. Begge gravminnene er foreslått bevart i bevaringsplanen for gravminner som Fet kommune jobba med i flere år før kommunesammenslåing, både Fet historielag og Fortidsminneforeningen var representert i arbeidsgruppa som gjorde en grundig jobb. I planen står følgende innledningsvis: «For å utøve en helhetlig kulturminneforvaltning er det viktig for Fet å ha en oversikt over de ulike kulturminnene. I 2012 ble det laget en oversikt over kulturminnene i bygda av «Kulturminnegruppa». Ei arbeidsgruppe «Bevaringsplan for gravplasser i Fet» har så utarbeidet dette forslaget til bevaring av gravminner. Vi håper dette, sammen med kulturminneplanen som nå er under arbeid, vil styrke og bevare kulturminnene i Fet, på best mulig måte.» Kulturminneplanen er fortsatt under arbeid, nå i Lillestrøm kommune. Den som blei utarbeida i Fet kommune blei aldri formelt vedtatt. Kommunesammenslåinga kom for tidlig mener noen av oss.
På det siste bildet, som er tatt for en fem-seks år sia, ser du også en tredje stein, helt til høyre. Er det noen her som har kjennskap til denne? Det kan være en fra Hagenfamilien det også, de hører på en måte sammen, kanskje det er sønnen Otto Kristian som dødde bare 16 år gammel i 1880. Han døde på Rikshospitalet etter ett år med sjukdom i brystet (vattersott).
Bilde tatt cirka 2019.
En av brødrene til faren til Ole hette Ener og han havna på Lille-Torud, også kalt Vesle-Torud. Han var født i 1788 og døde i 1861 da han blei slått overbord av et seil på Øyeren. Han var nok på jobb på Gansbruket da det skjedde, det var nok ikke noe lystseilas han dreiv med på den skarve fritida han hadde sjøl om han var 73 år gammel. Ener var gift med Anne fra Gullerud, en husmannsplass under Blesa. Anne var født utafor ekteskap og faren var Ener Pedersen, yngstesønnen på Blesa, mens mora var fra Gullerud hvor Anne vokste opp sammen med mora og stefar.
Dette blei ei lang historie, men det er utrolig mye som finnes i åpne kilder, på digitalarkivet.no og nb.no (særlig gamle aviser). Har du lyst til å lære mer om slektsforskning har historielaget månedlige møter som vi har kalt «slektsverksted».
